Etter seremonien

Arv og skifte

Når et menneske dør, må noen overta ansvaret for boet. Arvingene må skifte. Mest vanlig er «privat skifte».

Privat skifte innebærer at arvingene selv ordner opp boet etter avdøde. Unntak fra privat skifte kan gjøres dersom gjenlevende ektefelle er enearving eller det er aktuelt med uskifte.

Å sitte i «uskiftet bo» gjelder gjenlevende ektefelle, og kan benyttes når ektefellene hadde felleseie og avdøde ikke hadde særkullsbarn. Er det myndige særkullsbarn (1), kan disse velge å gi samtykke til at gjenlevende ektefelle likevel kan sitte i uskiftet bo. 

Samtykke til uskifte må også innhentes i de tilfeller avdøde hadde særeie. Ellers er det ikke lenger nødvendig med samtykke eller underskrift fra arvingene ved ordinært uskifte.

Ved felleseie eier ektefellene hver sin halvpart, og gjenlevende ektefelle arver alt dersom avdødes andel av boet etter fradrag av gjeld og omkostninger ikke overstiger 4G (2). Dersom avdøde ikke har livsarvinger men har søsken eller søskens barn, arver ektefellen inntil 6G.

Den mest vanlige formen for skifte er «privat skifte», men dersom privat skifte ikke er mulig, kan offentlig skifte begjæres, det vil si skifte ved Tingretten.

Ved privat skifte må arvingene overta arv og gjeld på særskilt skjema som fåes i Tingretten eller på Lensmannskontoret. Det kan skiftes privat selv om enkelte eller samtlige arvinger er umyndige.

Dersom gjenlevende ektefelle vil søke om å få overta boet uskiftet, fåes søknadsskjema i Tingretten eller ved Lensmannskontoret. Erklæring om uskifte sendes Tingretten eller Lensmannskontoret innen 60 dager etter dødsfallet.

Formue verdsettes etter beste skjønn, gjerne ut fra selvangivelsen. Ved uskifte med umyndige barn vil Tingretten orientere Overformynderiet. Vær oppmerksom på at Tingretten advarer yngre mennesker mot uskifte: Særlig bør yngre gjenlevende ektefeller være klar over at en økning av formuen i uskiftetiden senere må deles likt med den avdøde ektefellens arvinger. Den gjenlevende kan i mellomtiden ha økt formuen gjennom inntektsgivende arbeid, ved arv eller på annen måte.

1: Særkullsbarn: barn av avdøde som ikke er barn av gjenlevende ektefelle
2: G: beregningsfaktor kalt Grunnbeløpet i folketrygdloven, fastsettes årlig av Stortinget. 1G f.o.m 1. mai 2016 er på kr. 92.576,-

Her kan du lese regjeringens orientering om arv og arvinger 

Dette står om arv og skifte på domstol.no 

Nyttige skjema i forbindelse med arv og skifte

Arveloven på lovdata.no

Arverekkefølge

 

Gravstein og gravminner

Vi har utstilling med gravsteiner og formidler alle typer steinarbeid, inskripsjon, oppussing, retting, ornament, rens og impregnering i hele regionen.

Se alle våre gravsteiner og tilbehør som lykter, bronsefigurer, steinplater og utstyr fra 

Alle priser på nye gravsteiner er inkludert montering på kirkegården.

Vår lokale samarbeidspartner på inskripsjon, oppussing og vedlikehold av gravsteiner er Flisa Steinindustri AS

Ta gjerne kontakt for en steinprat og pristilbud.

 

Askespredning

Det ble åpnet for askespredning i Gravferdsloven av 1996. Bakgrunnen var krav fra pårørende i søknader og brev til stortingsrepresentanter, og det faktum at askespredning ble praktisert i mange andre land.

Etter endringer i Gravferdsloven i 2001, ble det også åpnet for at søknader kunne innvilges i forkant av dødfall. Det stilles ikke lenger krav til skriftlig fullmakt fra avdøde. Det er en klar tendens at det blir flere askespredninger i Norge. I 1997 var det 70 askespredninger på landsbasis, og i 2004 ble det innvilget mellom 450 og 500 søknader. Gravferdsloven § 20 annet ledd: «Fylkesmannen kan etter søknad fra person som har fylt 15 år, gi tillatelse at den som skal sørge for vedkommendes gravferd sprer asken for vinden. Tillatelse kan også gis etter vedkommendes død når det godtgjøres at avdøde ønsket askespredning. Slik tillatelse kan også gis for aske etter barn når nærmeste etterlatte ønsker det. Fylkesmannen kan sette vilkår for tillatelsen». Skriftlig søknad om askespredning sendes til fylkesmannen der asken skal spres. Det kan være lurt å ringe på forhånd og spørre etter saksbehandler. Angi stedet for askespredning og legg ved bevitnelse fra pårørende eller egenerklæring fra avdøde.

Fylkesmannen kan sette vilkår for tillatelse til askespredning:

  • Askespredning skal skje i sømmelige former på egnet sted.
  • Asken kan spres i fjorder og havområder som har umiddelbar forbindelse med åpen sjø.
  • Asken kan spres i skog og fjell.
  • Asken kan ikke spres i nærheten av bebyggelse eller der folk ferdes.
  • Det er ikke tillatt med gravminne eller navn på gravminne på kirkegården.

Skjema for søknad om askespredning